Surfaktanterer stoffer med en svært unik kjemisk struktur og er mye brukt i kosmetikkindustrien. De fungerer som hjelpeingredienser i kosmetiske formuleringer – selv om de brukes i små mengder, spiller de en betydelig rolle. Overflateaktive stoffer finnes i de fleste produkter, inkludert ansiktsrensemidler, fuktighetsgivende lotioner, hudkremer, sjampoer, balsam og tannkrem. Funksjonene deres i kosmetikk er varierte, hovedsakelig inkludert emulgering, rensing, skumming, oppløselighet, antibakteriell virkning, antistatiske effekter og dispersjon. Nedenfor beskriver vi deres fire hovedroller:
(1) Emulgering
Hva er emulgering? Som vi vet, inneholder kremene og lotionene vi vanligvis bruker i hudpleie både oljeaktige komponenter og en stor mengde vann – de er blandinger av olje og vann. Men hvorfor kan vi ikke se oljedråpene eller det sivende vannet med det blotte øye? Dette er fordi de danner et svært jevnt spredt system: de oljeaktige komponentene er jevnt fordelt som små dråper i vann, eller vannet er jevnt fordelt som små dråper i olje. Førstnevnte kalles en olje-i-vann (O/W)-emulsjon, mens sistnevnte er en vann-i-olje (W/O)-emulsjon. Kosmetikk av denne typen er kjent som emulsjonsbasert kosmetikk, den vanligste varianten.
Under normale omstendigheter er olje og vann ikke blandbare. Når omrøringen stopper, separerer de seg i lag og danner ikke en stabil, jevn dispersjon. I kremer og lotioner (emulsjonsbaserte produkter) kan imidlertid de oljeaktige og vandige komponentene danne en godt blandet, jevn dispersjon takket være tilsetning av overflateaktive stoffer. Den unike strukturen til overflateaktive stoffer gjør at disse ikke-blandbare stoffene blandes jevnt, og skaper et relativt stabilt dispersjonssystem – nemlig en emulsjon. Denne funksjonen til overflateaktive stoffer kalles emulgering, og de overflateaktive stoffene som utfører denne rollen kalles emulgatorer. Dermed finnes overflateaktive stoffer i kremene og lotionene vi bruker daglig.
(2) Rensende og skummende
Noen overflateaktive stoffer har utmerkede rensende og skummende egenskaper. Såpe, et velkjent eksempel, er en vanlig type overflateaktivt middel. Badesåper og såpestykker er avhengige av såpekomponentene sine (overflateaktive stoffer) for å oppnå rensende og skummende effekter. Noen ansiktsrensemidler bruker også såpekomponenter til rensing. Såpe har imidlertid sterk rensekraft, som kan fjerne hudens naturlige oljer og kan være litt irriterende, noe som gjør den uegnet for tørr eller sensitiv hud.
I tillegg er badegeler, sjampoer, håndsåper og tannkrem alle avhengige av overflateaktive stoffer for sine rensende og skummende virkninger.
(3) Løselighet
Surfaktanter kan øke løseligheten til stoffer som er uløselige eller dårlig løselige i vann, slik at de kan løse seg fullstendig opp og danne en gjennomsiktig løsning. Denne funksjonen kalles oppløselighet, og de overflateaktive stoffene som utfører den er kjent som oppløseliggjørere.
Hvis vi for eksempel ønsker å tilsette en svært fuktighetsgivende oljeaktig komponent til en klar toner, vil ikke oljen løse seg opp i vann, men i stedet flyte som små dråper på overflaten. Ved å utnytte den løseliggjørende effekten av overflateaktive stoffer kan vi innlemme oljen i toneren, noe som resulterer i et klart og gjennomsiktig utseende. Det er imidlertid viktig å merke seg at mengden olje som kan løses opp via løseliggjøring er begrenset – større mengder er vanskelige å løse helt opp i vann. Derfor, når oljeinnholdet øker, må mengden overflateaktivt middel også øke for å emulgere oljen og vannet. Dette er grunnen til at noen tonere virker ugjennomsiktige eller melkehvite: de inneholder en høyere andel fuktighetsgivende oljer, som de overflateaktive stoffene emulgerer med vann.
Publisert: 11. november 2025